Hva er Beredskapsvenn?
En beredskapsvenn er en person eller husholdning du har avtalt å samarbeide med før en krise oppstår.

Illustrasjon til ordlistesiden om beredskapsvenn på Forsvarlig.no.
Hva er Beredskapsvenn?
Start med en kort forklaring. Deretter finner du eksempler, tiltak og vanlige misforståelser.
En beredskapsvenn er en person du har avtalt å samarbeide med før noe skjer. Det kan være en nabo, venn, slektning eller annen kontakt som kan hjelpe med informasjon, praktiske oppgaver, transport, tilsyn eller støtte.
Poenget er å gjøre hjelp konkret før krisen. I stedet for å håpe at noen stiller opp, avtaler dere hva dere faktisk kan gjøre for hverandre.
Hvorfor er beredskapsvenn viktig i egenberedskap?
Se hvordan beredskapsvenn påvirker valg og rutiner hjemme, hva dere bør sjekke, og når det blir relevant.
Beredskap blir ofte lettere når den deles. Noen har bil, noen har vedovn, noen kan hente vann, noen kan oversette informasjon, og noen kan se til barn, eldre eller dyr. En beredskapsvenn gjør slike ressurser synlige.
Avtalen bør være realistisk og gjensidig. Det er ikke meningen at én person skal bære alt ansvaret. Målet er å ha et ekstra kontaktpunkt og en kjent person å koordinere med når vanlige løsninger svikter.
Beredskapsvenn er særlig nyttig for personer som bor alene, har helseutfordringer, er nye i området, mangler bil eller har behov som gjør praktiske oppgaver vanskeligere.
hvem dere kan avtale hjelp, varsling, henting eller kontroll med før noe skjer
Første sjekk: Spør én konkret person om en enkel avtale: varsling, nøkkel, tilsyn eller møteplass.
En nabo med vedovn kan være beredskapsvenn for en familie uten alternativ oppvarming, mens familien kan bidra med mat, transport eller omsorg.
Å anta at naboer og familie skjønner hva dere trenger uten at det er avtalt på forhånd.
Gjør beredskapsvenn konkret hjemme.
Se hvordan beredskapsvenn kan brukes i praksis, hva som bør være på plass, og hva det er lett å overse.
Gjør hjelpen konkret
En løs tanke om å hjelpe hverandre er bra, men en enkel avtale er bedre. Avklar hva dere kan bidra med: henting av vann, deling av informasjon, sjekk av bolig, transport eller kontakt med pårørende.
Skriv gjerne avtalen kort. Den trenger ikke være formell, men den bør være tydelig nok til at begge vet hva som gjelder.
Naboer er ofte viktigere enn fjerne kontakter
Familie langt unna kan gi støtte, men ved strømbrudd, vannavbrudd eller stengt vei er en nabo ofte mer praktisk. Nærhet gjør hjelp raskere og enklere.
Se etter personer du allerede møter: nabo, forelder i barnehage, kollega i nærheten eller noen i borettslaget.
Noen trenger en ekstra avtale
Personer med medisiner, hjelpemidler, små barn, dyr, språkbarrierer eller begrenset mobilitet kan ha større nytte av en beredskapsvenn.
Det er lurt å avklare dette før en hendelse. Da blir det lettere å spørre om hjelp uten å føle at man er til bry.
Avtalen må være trygg for begge
En beredskapsvenn skal ikke erstatte nødetater eller kommunale tjenester. Avtalen bør handle om praktisk støtte og tidlig varsling, ikke medisinsk ansvar eller farlige oppgaver.
Vær tydelig på grenser. Det gjør samarbeidet mer trygt og realistisk.
Slik bruker du begrepet i praksis.
Disse punktene gjør beredskapsvenn om til noe dere kan sjekke eller følge opp hjemme.
Velg én eller to personer som kan være aktuelle beredskapsvenner.
Avklar hvilke praktiske oppgaver dere realistisk kan hjelpe hverandre med.
Del relevante kontaktopplysninger på papir, ikke bare i mobilen.
Snakk om særbehov som medisiner, barn, dyr eller transport hvis det er relevant.
Avtal hvordan dere tar kontakt hvis mobilnett er ustabilt.
Gå gjennom avtalen på nytt minst én gang i året.
Dette misforstås ofte.
Å anta at naboer vet at du trenger hjelp uten å si det.
Å gjøre avtalen for omfattende eller urealistisk.
Å dele sensitive helseopplysninger med flere enn nødvendig.
Å glemme at mobilnett kan være borte når kontakten trengs.
Å forveksle praktisk støtte med ansvar for akutte nødsituasjoner.
Les mer om temaet.
Gå videre til guider med konkrete råd og tiltak for temaet.
Planlegg for barn, voksne, dyr og praktiske behov.
GuideFamilieplan ved kriseSkriv ned hvem som gjør hva når noe skjer.
GuideBeredskap for barnefamilierGjør beredskap forståelig for barn.
GuideEvakueringsplan hjemmePlanlegg hvor dere drar, transport og hva dere tar med.
GuideBeredskapsvennAvtal praktisk hjelp, deling og kontakt med noen i nærmiljøet.
Vanlige spørsmål om beredskapsvenn.
Her er korte svar på spørsmål som ofte oppstår om beredskapsvenn.
Hvem kan være beredskapsvenn?
En nabo, venn, slektning, kollega eller annen person du kan avtale praktisk støtte med.
Må avtalen være skriftlig?
Ikke nødvendigvis, men en kort skriftlig oversikt gjør det lettere å huske hva dere har avtalt.
Hva kan en beredskapsvenn hjelpe med?
Informasjon, kontakt, tilsyn, vannhenting, transport, deling av utstyr eller praktiske sjekker.
Er dette det samme som nabohjelp?
Det ligner, men er mer konkret fordi dere har snakket om roller og behov på forhånd.
Offentlige råd først.
Forsvarlig.no forklarer begreper praktisk. Kildene under er valgt ut fra temaet på siden, men ved reelle hendelser bør du følge råd fra kommunen, nødetater og ansvarlige myndigheter.
Offentlige råd om hvordan husholdninger kan dekke grunnleggende behov ved kriser og avbrudd.
Ekstern kildeNødvarselOffisiell informasjon om nødvarsel på mobil, hvem som kan få varsler og hvordan tjenesten fungerer.
Ekstern kildeSivilforsvaret: Varsling av befolkningenInformasjon om tyfonvarsling, signalet Viktig melding – søk informasjon og nasjonale varslingsprøver.
