Hva er Familieplan ved krise?
En familieplan ved krise er en enkel plan for roller, kontakt, møteplass, barn, dyr og viktige behov i familien.
Familieplan ved krise: praktisk illustrasjon for ordlisten på Forsvarlig.no.
Hva er Familieplan ved krise?
En kort og praktisk forklaring først, slik at siden fungerer som et raskt oppslag før du går videre til eksempler, tiltak og vanlige misforståelser.
En familieplan ved krise er en enkel, skriftlig avtale om hva familien gjør når hverdagen blir avbrutt. Den bør dekke kontakt, møteplass, ansvar, barn, dyr, medisiner, vann, mat, varme og informasjon.
Den beste familieplanen er kort nok til at den faktisk brukes. Den skal ikke beskrive alle mulige hendelser, men gi familien et felles førstevalg når noe uventet skjer.
Hvorfor er familieplan ved krise viktig i egenberedskap?
Denne delen gjør begrepet om til hverdagsvalg: hva dere bør forstå, hva dere bør sjekke, og hvordan det påvirker vann, mat, varme, helse, informasjon eller folk hjemme.
Når en hendelse oppstår, blir beslutningene fort mange: skal vi hente barna, fylle vann, kontakte noen, bli hjemme, dra et sted, spare strøm eller følge med på varsler? En familieplan gjør at de første valgene er avklart på forhånd.
Planen bør være konkret. Den bør si hvem som gjør hva, hvilke nummer som brukes, hvor dere møtes, hvor beredskapsutstyr ligger, og hva dere gjør hvis mobilnett, betaling eller transport ikke fungerer. Jo mer praktisk planen er, desto mindre stress skaper den.
En god familieplan tar høyde for at familien ikke alltid er samlet. Den bør dekke skole, jobb, fritidsaktiviteter, delt omsorg, kjæledyr og eldre slektninger. Det er ofte i slike overganger at usikkerheten blir størst.
Planen bør ikke være hemmelig for barna, men den bør forklares enkelt. Barn trenger å vite hvem de venter på, hvem de kan bli med, og at de voksne har en plan. De trenger ikke alle risikovurderingene bak planen.
første steg, møteplass, kontaktliste, henting, omsorg, dyr og lokale informasjonskilder
Første sjekk: Skriv planen på én side og legg den et sted alle vet om.
Planen kan være én side på papir med møteplasser, kontaktliste, henterutiner, lagerplassering og første tiltak ved strømbrudd.
Å lage en plan som bare én voksen kjenner, og som derfor ikke hjelper når den personen ikke er hjemme.
Gjør familieplan ved krise konkret hjemme.
Hvert begrep er skrevet for å kunne brukes i en faktisk husholdning. Disse avsnittene viser når begrepet blir relevant, hva dere bør sjekke og hvordan dere unngår at planen bare blir teori.
Planen bør starte med de første 30 minuttene
Mange planer blir for store fordi de prøver å dekke alt. Start heller med første halvtime: få oversikt, sikre barn og sårbare, sjekk vann, varme og informasjon, og avklar om noen må kontaktes eller hentes. Når de første valgene er tydelige, er det lettere å håndtere resten.
Møteplass og kontakt må fungere uten mobil
Hvis mobilnettet er ustabilt eller telefoner er tomme, trenger familien en enkel møteavtale. Det kan være hjemme, hos nabo, ved skoleporten eller hos en slektning. Kontaktlisten bør ligge på papir, og barna bør vite hvem som er trygge hentepersoner.
Ansvar må kunne flyttes
Planen må ikke være avhengig av at én bestemt person gjør alt. Hvis den som vanligvis har kontroll på matlageret er borte, må andre finne det. Hvis den som har bil ikke er tilgjengelig, må transportplanen fortsatt gi mening. Krysskompetanse er et enkelt, men viktig prinsipp.
Planen skal oppdateres når livet endrer seg
Familieplanen blir fort utdatert. Nye telefonnummer, nye medisiner, ny skole, nytt kjæledyr, endret omsorgsordning eller flytting kan gjøre planen feil. Legg inn en fast sjekk, for eksempel ved bytte til vinter- og sommertid, og gjør endringene med én gang.
Slik bruker du begrepet i praksis.
Disse punktene gjør familieplan ved krise om til noe dere kan sjekke eller følge opp hjemme.
Skriv en kort plan for første 30 minutter, første natt og første døgn.
Lag papirbasert kontaktliste med pårørende, skole, barnehage og naboer.
Avtal møteplass hvis dere ikke får kontakt digitalt.
Fordel ansvar for vann, mat, varme, medisiner og informasjon.
Legg inn barn, dyr, eldre og særbehov i samme plan.
Oppdater planen når familiens hverdag endrer seg.
Dette misforstås ofte.
Å lage en plan som er for lang til å brukes.
Å glemme at familien kan være på ulike steder når noe skjer.
Å la planen være avhengig av én voksen.
Å ikke ha kontaktlisten på papir.
Å aldri teste om planen faktisk fungerer i hverdagen.
Les mer om temaet.
Bruk ordlisten som en inngang til praktiske handlinger, ikke som en blindvei.
Vanlige spørsmål om familieplan ved krise.
Korte svar gjør ordlisten lettere å bruke som oppslagsverk og gir flere innganger til samme tema uten å gjenta hele siden.
Hva bør stå i en familieplan ved krise?
Kontaktliste, møteplass, hentepersoner, ansvar, plassering av utstyr, behov for barn og dyr, medisiner, og hva familien gjør ved strømbrudd, vannproblem, evakuering eller mobilutfall.
Hvor lang bør planen være?
Helst kort. Én til to sider er ofte nok. En plan som er enkel å bruke under stress er bedre enn en omfattende plan som blir liggende ulest.
Hvor bør planen oppbevares?
Ha den på papir et kjent sted hjemme, og gjerne en kopi i evakueringsbag eller sammen med viktige dokumenter. Flere voksne bør vite hvor den ligger.
Hvordan får man familien til å bruke planen?
Gå gjennom den kort sammen, test én rutine om gangen, og sørg for at planen passer hverdagen deres. Den må være praktisk, ikke perfekt.
Offentlige råd først.
Forsvarlig.no forklarer begreper praktisk. Kildene under er valgt ut fra temaet på siden, men ved reelle hendelser bør du følge råd fra kommunen, nødetater og ansvarlige myndigheter.
Offentlige råd om hvordan husholdninger kan dekke grunnleggende behov ved kriser og avbrudd.
Ekstern kildeNødvarselOffisiell informasjon om nødvarsel på mobil, hvem som kan få varsler og hvordan tjenesten fungerer.
Ekstern kildeSivilforsvaret: Varsling av befolkningenInformasjon om tyfonvarsling, signalet Viktig melding – søk informasjon og nasjonale varslingsprøver.